Bærekraftig produksjon av laks begynner med fôret, sier Tibiabin Benitez-Santana, Cermaqs globale fôr- og ernæringssjef. Utfordringen er å produsere bærekraftig fôr som både har lav klimapåvirkning og optimal næringssammensetning.

Fôr står for rundt 80 % av karbonutslippene i lakseproduksjonen i dag (transport til markedet ikke inkludert). Det samme gjelder alle andre former for animalsk produksjon.

“Rundt 80 % av drivhusgassene fra lakseoppdrett kommer fra fôret.”

–Tibiabin Benitez-Santana, Global Feed and Nutrition Manager

Etter hvert som laksenæringen vokser, får miljøpåvirkningen stadig mer oppmerksomhet. Kundenes økte fokus på bærekraft og mattrygghet har også lagt press på oppdrettsselskaper for å dokumentere karbonavtrykket til fôret de bruker.

"Forbedret kunnskap om fôrsammensetning og råvarenes opprinnelse, sammen med hvor effektivt fôret kan konverteres til spiselig sjømat, vil bidra til å gi et mer nøyaktig bilde av de totale utslippene," sier Benitez-Santana.

Hovedutfordringer for å nå bærekraftsmålene

"Råvarer bør ha lav klimapåvirkning, ikke konkurrere med menneskelig konsum og inneholde de riktige næringsstoffene for optimal helse og vekst for laksen - noe som vil resultere i lakseprodukter av høy kvalitet," sier Benitez-Santana.

Forskere og næringen må gå sammen for å få fart på innovasjonen i havbruksnæringen for å utvikle og oppskalere nye løsninger for å øke tilgangen til bærekraftige råvarer i fôret. Identifisering og innkjøp av råvarer som ytterligere øker bærekraftsprofilen til fôret er et must. Det er mange alternativer tilgjengelig allerede, sier Benitez-Santana.

Utviklingstrender innen laksefôr

Historisk sett har fiskeolje og fiskemel vært grunningrediensene i fôr i lakseoppdrett. Dette er fordi det gjenspeiler hva fisken spiser i naturen.

Etter hvert som næringen har vokst og utviklet seg, og bærekraftig høstede volumer av villfisk har blitt begrenset, har laksefôret gradvis endret seg til å inneholde plantebaserte proteinkilder som kan blandes inn i fôret. Men å produsere «vegetarisk» oppdrettslaks har ikke løst alle næringens utfordringer når det gjelder bærekraftige kilder til fiskefôr.

– For en stund siden ble det å erstatte fiskemel med soyaproteinkonsentrat sett på som en positiv utvikling i fôrsituasjonen. Det muliggjorde vekst innenfor rammene av bærekraftig fiske og reduserte fisk-inn-fisk-ut-forholdet, sier Benitez-Santana.

2 Fish Feed for the Future 01
Laks er en effektiv konverterer av fôr - vi får større mengde laks ut enn den mengden fisk vi bruker i fôret

Fisk-inn-fisk-ut-forholdet brukes til å måle hvor mye fiskeprodukter som trengs for å produsere 1 kg laks

"Lakseoppdrett har blitt en netto produsent av marint fett og protein," sier Benitez-Santana.

Bruk av soyaproteinkonsentrat øker imidlertid karbonavtrykket til fôret, siden det er en av ingrediensene som gir høy CO2 i produksjonen. Cermaq har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 35 % innen 2030 og leter nå etter nye måter å fôre sin laks på.

“Soyaproteinkonsentrat er en av fôringrediensene med høyest CO2-nivå”

–Tibiabin Benitez-Santana, Global Feed and Nutrition Manager

Viktigheten av lavutslippsbiprodukter

Bruk av biprodukter som ikke er egnet til direkte konsum for mennesker er spesielt bra for den sirkulære økonomien.

«Biprodukter er verdifulle fordi de har et lite karbonavtrykk. De viktigste delene som brukes i laksefôr er avskjær fra fiskei – og tilfører verdifullt protein og marin olje til laksefôret, sier Benitez-Santana.

Biprodukter fra husdyrproduksjon brukes i dag i fiskeoppdrett i Chile og Canada, men brukes tradisjonelt ikke i europeisk fiskeoppdrett. Slike animalske biprodukter kan være blodmel eller fjærmel.

“Biprodukter er verdifulle fordi de har et lite karbonavtrykk.”

–Tibiabin Benitez-Santana, Global Feed and Nutrition Manager

Nye råvarer kan være en del av løsningen

Laks, som andre dyr, er avhengig av en rekke næringsstoffer som proteiner, fett og vitaminer.

– Å forstå næringsbehovet til laksen blir stadig viktigere etter hvert som vi introduserer nye råvarer. Fôrsammensetningen endrer seg stadig ettersom ernæringskunnskapen og dens anvendelse utvikles som svar på kommersiell etterspørsel, sier Benitez-Santana.

Råvarer som alger, gjær og insekter testes ut for å optimalisere de fysiske og ernæringsmessige behovene til laks. Det er viktig å identifisere de praktiske og funksjonelle egenskapene til slike alternativer, samt miljømessige og sosiale kvaliteter.

2 Fish Feed for the Future 02
Nye råvarer som Schizochytrium alger, gjær, Black Soldier Fly, Molitor og Buffalo ormer

“Å forstå ernæringsbehovet til laksen blir stadig viktigere etter hvert som vi introduserer nye råvarer.”

–Tibiabin Benitez-Santana, Global Feed and Nutrition Manager

Igjen er det et behov for å akselerere global innkjøp, skalering og utvikling av bærekraftige løsninger for havbruk som dekker forbrukernes behov.

«Cermaq har spesifikke FoU-lisenser for Arctic Salmon Research Centre (ASRC) i Finnmark, Norge. De unike miljøforholdene her, med varierende lengde på dagene og lave sjøtemperaturer, gjør det til det perfekte scenariet for å drive ASRC-prosjektene».

– Vi undersøker hvordan kostholdsendringer knyttet til proteinnivåer, omega-3 nivåer og ulike fôringredienser kan forbedre fiskehelse, slaktekvalitet og vekst. Vi tester også flere ingredienser i samarbeid med fôrleverandørene til våre oppdrettsregioner.»

Soya og avskoging

Soya, en nøkkelingrediens i de fleste dyrefôr, tar opp enorme landområder. Enda viktigere, i Brasil blir områder i regnskogen og den tropiske savannen, eller Cerradoen, dyrket for soyaproduksjon. Denne endringen av arealbruk har både alvorlige konsekvenser for biologisk mangfold og klima. Cermaq støtter Cerrado-manifestet og sørger for at leverandørene av soyakonsentrat fra Brasil er fri for avskoging i hele verdikjeden.