Havet består av tusenvis av arter, alle like viktige for bevaring av hele det marine økosystemet. Silje Ramsvatn, Cermaq Norways bærekraftsleder, sier hennes fascinasjon for livet under vann bare styrker engasjementet hennes for klimaet.

«Jeg har vært veldig interessert i naturen og spesielt havet siden jeg var liten. Denne fascinasjonen førte til at jeg satset på en karriere som marinbiolog, sier Ramsvatn.

Som et resultat av denne lidenskapen for å utforske livet under vann, har hun vært en aktiv dykker i over 20 år.

"Jeg elsker å se dyr i deres naturlige habitat og har vært heldig nok til å se noen fantastiske dyr mens jeg har dykket, inkludert hvalhaier, skilpadder, oksemantaer og djevelskater. Vi har også mange nakensnegler i sjøen rett utenfor huset vårt her i Steigen, sier Ramsvatn.

Bekymret for klimaet

Med nærhet til havet, både for fritid og jobb, har Ramsvatn sett effekten av klimakrisen på egenhånd.

– Mitt engasjement for klimaet handler ikke bare om noe jeg elsker, men også det som trengs for nødvendig handling. Jeg er alvorlig bekymret for fremtiden til planeten vår og barna våre. Jeg er bekymret for tap av biologisk mangfold, ubalanse i økosystemet og stor fisk som forsvinner fra havet – noe som gjør at vi til slutt kun vil ha et begrenset antall arter igjen, sier hun.

“Jeg er bekymret for tap av biologisk mangfold, ubalanse i økosystemet og stor fisk som forsvinner fra havet – og etterlater oss med bare et begrenset antall arter.”

–Silje Ramsvatn, bærekraftsleder

Gitt det Ramsvatn observerer i det daglige arbeidet, er det lett å forstå hvorfor hun er bekymret – og hvorfor hennes ønske om å handle er så sterkt.

«Vi ser endringer i havene våre, som den store oppblomstringen av giftige alger i 2019, som resulterte i at mange laks døde. Andre mer åpenbare effekter av klimaendringer som vi merker er temperaturstigninger, mer ekstremvær og tørre somre. Tørke er svært negativt for ferskvannsproduksjonen, og stormer gir utfordringer for matfiskproduksjon på havet, særlig på eksponerte lokaliteter", forklarer Ramsvatn.

Oppblomstring av maneter har skjedd mange ganger de siste årene, og kan muligens skje hyppigere i fremtiden. Dette er risikabelt fordi maneter kan feste seg til nøtene i merdene eller forårsake oksygenmangel hos laksen – eller til og med få merdene til å synke. Selv om dette er worst-case scenario, er det trygt å si at for mye maneter verken er bra for marine økosystemer eller havbruk generelt.

Below the surface fig 1
Oppblomstring av maneter har skjedd mange ganger de siste årene. Det er verken bra for marine økosystemer eller havbruk generelt.

Viktigheten av å bevare marine økosystemer

Å fjerne enhver del av økosystemet, fra den minste planteplankton og tareskog til de største torskene, hvalene og haiene, vil gjøre det komplekse nettverket av biologiske og fysiske komponenter mindre robust. Det vil også gjøre en total kollaps fra ethvert annet «push» som havforsuring mer sannsynlig, forklarer Ramsvatn.

Nylig ble Cermaq Norway lovpålagt å kartlegge kaldtvannskoraller i områdene rundt anleggene deres.

“Funnene av korall gjør at i trenger mer kunnskap om hvorvidt oppdrett vil påvirke korallene negativt, og i så fall ved hvilke avstander, og hva vi kan gjøre for å beskytte dem.”

–Silje Ramsvatn, bærekraftsleder

«Fordi fjordene er så dype her i Norge, vet vi fortsatt svært lite om enkelte havområder. Imidlertid gjør undervannsroboter med kameraer oss i stand til å utforske videre. I prosessen har vi funnet mange kaldtvannskoraller", sier Ramsvatn.

"Koraller er svært viktige for det marine økosystemet fordi de bidrar til høyt biologisk mangfold. De er habitater som mange forskjellige arter trives i. Funnene av korall gjør at vi trenger mer kunnska om hvorvidt oppdrett vil påvirke korallene negativt, og hva vi i så fall må gjøre for å beskytte dem. Dette er noe vi nå ser nærmere på i samarbeid med norske myndigheter og forskere.»

Cermaq BB2021 36
Silje Ramsvatn har vært en aktiv dykker i mer enn 20 år

Forebyggende tiltak

"En av konsekvensene av industriell matproduksjon som er velkjent, er effekten av fast organisk avfall fra oppdrettsanlegg, hovedsakelig fra fiskeavføring. Lite fôr går til spille i disse dager takket være avansert fôringsteknologi. Vår praksis tar sikte på å oppnå en balanse slik at havmiljøet bare får det det kan assimilere i løpet av en produksjonssyklus, sier Ramsvatn.

“Vi har heldigvis gjort store fremskritt med å redusere bruken av legemidler til nesten null.”

–Silje Ramsvatn, bærekraftsleder

Cermaq jobber nå med å finne måter å bruke ressursene mer bærekraftig på. Selskapet har også som mål å gjøre mer effektiv bruk av lavere trofiske nivåer, altså organismer lenger ned i næringskjeden som for eksempel alger.