Pilotprosjekt for å kartlegge plastbruk i oppdrett

For å finne ut hvor mye og hvilken type plast vi bruker i oppdrett har Cermaq registrert all plast som brukes i et settefiskanlegg, et sjøanlegg og et slakteri gjennom ett år. Cermaq har kjørt plastprosjektet som en pilot for Global Salmon Initiative.

I omstillingen mot sirkulær økonomi må vi gjenbruke ressursene våre, inkludert plast. Det kan bare gjøres hvis vi vet hva vi bruker av plast, de spesifikke typene plast, gjenstandene og volumene. Det er ambisjonen til Global Salmon Initiative (et partnersamarbeid der oppdrettere fra hele verden er medlem). Målet er å kartlegge flyten av plast gjennom verdikjeden for å forstå hvor det kan gjøres en innsats for å redusere næringens plastavtrykk, og støtte en bevegelse mot en mer sirkulær tilnærming.

«Som lakseoppdrettere ser vi konsekvensene av plast hver dag, og derfor er det viktig for oss å handle. Vi gjorde denne piloten med Global Salmon Initiative (GSI) for å bygge kunnskap, og dermed være forberedt på tiltak som trengs for å forbedre oss som en global næring og for at hvert selskap skal møte fremtidige krav til resirkulering, avfallshåndtering og rapportering», sier Lars Galtung, Cermaqs konserndirektør for bærekraft og kommunikasjon.

Piloten ble kjørt med ekspertråd fra Responsible Plastic Management Program-teamet, med formål å kategorisere all plast etter type, bruk, funksjon, kilde og mengde.

Cermaq registrerte all plast som brukes gjennom vår verdikjede i Norge, fra smolt, via sjølokalitet og til slakteri. Totalt ble det funnet 350 ulike plastgjenstander. Disse ble kategorisert i tre hovedgrupper: engangsbruk, kortvarig bruk og langsiktig/infrastruktur.

Engangsplasten inkluderer emballasje, fiskekasser, beholdere, fôrsekker, engangslaboratoriefrakker etc. Det er relativt få ulike gjenstander, 46 totalt, hvor 90% av den totale mengden ble brukt i slakteriet. Sjø-lokalitetene stod for færrest engangsplast-artikler.

Korttidsplasten inkluderer for eksempel hansker, redningsvester, tørrdrakter, prøvetakingsutstyr, tau og støvler. Det var 131 ulike gjenstander, der sjø-lokalitetene stod for nesten halvparten av gjenstandene. Kategorien langtidsbruk/infrastruktur omfatter vannrør, tanker, pumper, flytekrager, gangbaner, luseskjørt, plastbåter, transportbånd, isolasjon etc. Størst andel infrastruktur plast ble brukt i smoltanlegget.

«Denne prosessen har vært veldig verdifull, og vi har et mye bedre bilde av situasjonen vår. Dette er et flott initiativ fra GSI og sammen skal vi nå se på hvordan vi kan ta dette videre for å forbedre sirkulær produksjon der all plasten er gjenbrukbar, resirkulerbar eller komposterbar», sier Lars Galtung.

GSI har nå til hensikt å bruke erfaringene fra dette pilotprosjektet til å kartlegge plast i større skala på tvers av globale medlemmer for å støtte større forståelse av hvor alternative materialer kan brukes, eller hvor endringer i verdikjeden kan gjøres for å forlenge levetiden til plast som brukes til å redusere det globale fotavtrykket av plastbruk i lakseoppdrett.

FAKTA

Global Salmon Initiative og medlemmene engasjerte RPM-programmet for å bistå i en mulighetsøvelse for kartlegging av bruk av plast i lakseoppdrett. En slik øvelse har ikke tidligere blitt gjennomført på det detaljnivå som var foreslått. Piloten har vært basert på arbeidet med Responsible Plastic Management Standard (RPM-standarden) og EUs plaststrategi. Piloten er gjennomført på tre Cermaq-lokaliteter i Norge; settefiskanlegget Forsan i Nordland, sjøanlegget Toknebuktneset i Finnmark og slakteriet i Rypefjord i Finnmark. Totalt ble det identifisert 350 ulike typer plastartikler.